Bru Landhandleri 
Butikken ble etablert i 1938 av kjøpmann Aasen, og ble tidlig utvidet med kafé, bensinpumpe og uteservering ned mot Bruelven. Etter Aasen var det Ester og Karl Nilsson som drev butikken, og det var de som startet kafedriften i rommet som vender sørover og har egen inngang. Bensinpumpe hørte også med til en ordentlig landhandel. I 1953 ble forretningen overtatt av den kjente skihopperen fra Valdres, Viktor Clock, som året etter fikk utvidet bygningen på nordsiden. Butikkvirksomheten opphørte på slutten av 1990-tallet. I tillegg til lokalbefolkningen ble Bru Landhandleri en svært populær og mye besøkt butikk/kafé for de mange hytteeierne langs Langen. Disse kom med båt, og la til ved brygga nedenfor butikken. Bru ble også et kjent utgangspunkt for friluftsfolket fra Oslo helt fra 1930-tallet.  

Eierne av Landhandleriet var «gode nordmenn» under krigen, og flere «ulovlige/illegale» varer ble omsatt her, blant annet brød og mel anskaffet gjennom unnaluring fra lovlige bakerier/grossister i Ski. Under krigen var det rasjonering på de fleste matvarer. Okkupasjonsmakten oppdaget aldri «den gode servicen» her. I perioden 1942-1945 ble det etablert en ordning med at personer med tungt kroppsarbeid, bl.a. skogsarbeidere, skulle få ekstra matrasjoner. Bru landhandleri ble utleveringssted for saltet og røkt sel- og hvalspekk til skogsarbeidere (250 g/uke/person). Over 30 Siggerudfamilier nøt godt av dette.  
        
Natta til 8.mai 1945, frigjøringsdagen, kom det flere lastebiler til Bru Landhandleri og Vellumstadvika. Oppdraget var å frakte Milorg-gutta fra Mosquitoleieren og Verpåsen til Ski sentrum for å overta «Skibyen» som hadde 2000 tyske soldater på Monsrud leir. Ingen visste om de tyske soldatene i Ski ville gi seg uten kamp. Den 8.mai 1945 var et mirakel: Tyskerne kapitulerte uten kamp og Milorg-gutta tok over og kontrollerte Ski. 

Se mer: Kalender 1996.